Med en lisens til Mestringsportalen får du tilgang til 48 filmsnutter og ressursmateriell du kan bruke i arbeid med ungdom. Disse ressursene gir gode innganger til samtaler om krevende følelser som står i veien for ungdoms læring og mestring, og gir dem verktøyene de trenger for å håndtere disse følelsene.
I de korte filmsnuttene spiller profesjonelle skuespillere ut følelsene på en måte som får i gang de gode samtalene. Hver video inneholder tips og råd fra en psykologspesialist om hvordan ungdom kan forstå og håndtere de ulike følelsene på en god måte. I tillegg får du tilgang til snakkekort knyttet til de ulike videosnuttene. De hjelper deg å få i gang gode refleksjoner sammen med ungdom.
I ressursbanken vil du også finne øvelser og tiltakskort som kan brukes for å styrke unges evne til å forstå, omfavne og regulere følelser og på den måten bli bedre i stand til å mestre situasjoner de møter i skole og jobb spesielt, men også i livet generelt.
Velg en følelse
Frykt
Frykt er en viktig følelse som varsler oss om potensielle trusler og hjelper oss å beskytte oss selv. Selv om det kan være ubehagelig, spiller frykt en avgjørende rolle i vår overlevelse.
Hva omfatter følelsen frykt? Frykt inkluderer et spekter av følelser og reaksjoner: ● Bekymring: En mild form for angst om potensielle problemer. ● Uro: En følelse av ubehag om noe viktig. ● Engstelse: En tilstand av økt bekymring og frykt. ● Terror: En ekstrem og overveldende følelse av frykt. ● Redsel: Forventning om at noe forferdelig skal skje.
Hvilken funksjon har frykt, og hvilke behov peker den mot? Frykt tjener flere viktige funksjoner: ● Beskyttelse: Varsler oss om fare og motiverer oss til å unngå trusler. ● Forberedelse: Hjelper oss å forberede oss på potensielle trusler ved å øke vår bevissthet og fokus. ● Overlevelse: Gjør oss i stand til å reagere raskt og effektivt i farlige situasjoner. Frykt peker ofte mot underliggende behov som: ● Sikkerhet: Behovet for å føle seg trygg og beskyttet mot skade. ● Trygghet: Behovet for stabilitet og forutsigbarhet i livene våre. ● Visshet: Behovet for å vite hva man kan forvente og å føle kontroll.
Hva skjer når følelsen frykt utløses? Når vi opplever frykt, aktiveres en rekke responser: ● Mentalt: Vi kan oppleve racingtanker, vanskeligheter med å konsentrere oss og en økt følelse av fare. ● Emosjonelt: Vi føler oss engstelige, nervøse, redde og muligens skremte. ● Fysisk: Vi kan oppleve økt hjertefrekvens, rask pust, muskelspenninger, svetting og skjelving. ● Relasjonelt: Vi kan bli tilbaketrukne, klengete eller aggressive i våre interaksjoner med andre.
Hvordan håndteres frykt vanligvis? Folk håndterer frykt på mange forskjellige måter, noen mer konstruktive enn andre: ● Unngåelse: Å unngå situasjoner eller objekter som utløser frykt. ● Benektelse: Å nekte å erkjenne eller akseptere frykten. ● Beroligelsessøking: Å stadig søke beroligelse fra andre for å lindre frykt. ● Konfrontasjon: Å møte fryktene direkte i et forsøk på å overvinne dem. ● Ritualer: Å utføre repetitive atferder for å redusere angst.
Tristhet
Tristhet er en naturlig reaksjon på tap, skuffelse eller vanskelige opplevelser. Denne følelsen fungerer som et signal om at noe viktig har gått tapt eller at et behov ikke blir møtt.
Hva omfatter følelsen tristhet? Tristhet inkluderer et spekter av følelser og reaksjoner: ●Skuffelse: En følelse av tristhet eller misnøye når forventningene ikke blir møtt. ●Sorg: Dyp sorg, spesielt forårsaket av noens død. ●Ensomhet: En følelse av isolasjon og manglende kontakt med andre. ●Fortvilelse: Et fullstendig tap eller fravær av håp. ●Melankoli: En følelse av ettertenksom tristhet, vanligvis uten noen åpenbar årsak.
Hvilken funksjon har tristhet, og hvilke behov peker den mot? Tristhet tjener flere viktige funksjoner: ●Bearbeiding av tap: Lar oss bearbeide og sørge over tap. ●Søke støtte: Signaliserer til andre at vi trenger trøst og støtte. ●Refleksjon: Fremmer refleksjon og hjelper oss å lære av våre erfaringer. ●Takknemlighet: Kan øke vår takknemlighet for det vi har. Tristhet peker ofte mot underliggende behov som: ●Tilknytning: Behovet for å føle seg knyttet til andre og å høre til. ●Trøst: Behovet for fysisk og emosjonell trøst. ●Forståelse: Behovet for å bli forstått og validert. ●Aksept: Behovet for å bli akseptert for den vi er.
Hva skjer når følelsen tristhet utløses? Når vi opplever tristhet, aktiveres en rekke responser: ●Mentalt: Vi kan oppleve vanskeligheter med å konsentrere oss, negative tanker og en følelse av håpløshet. ●Emosjonelt: Vi føler oss triste, nedstemte, gråtkvalte og muligens deprimerte. ●Fysisk: Vi kan oppleve tretthet, endringer i appetitt, søvnforstyrrelser og en tung følelse i brystet. ●Relasjonelt: Vi kan trekke oss tilbake fra andre, bli irritable eller søke trøst fra våre nærmeste.
Hvordan håndteres tristhet vanligvis? Folk håndterer tristhet på mange forskjellige måter, noen mer konstruktive enn andre: ●Undertrykkelse: Ignorere eller undertrykke følelsen av tristhet. ●Isolasjon: Trekke seg tilbake fra andre og isolere seg selv. ●Selvkritikk: Klandre seg selv for tristheten. ●Numming: Bruke stoffer eller aktiviteter for å redusere smerten. ●Søke trøst: Søke trøst fra kjære eller engasjere seg i egenomsorgsaktiviteter
Sinne
Sinne er ikke nødvendigvis en negativ følelse; det er en viktig signalgiver som kan informere oss om at våre grenser er blitt overtrådt, at våre behov ikke blir møtt, eller at noe urettferdig har skjedd.
Hva omfavner følelsen sinne? Sinne er et bredt spekter av følelser og reaksjoner. Den inkluderer: ● Irritasjon: En mild følelse av frustrasjon og misnøye ● Frustrasjon: En følelse av å være hindret eller blokkert fra å nå et mål ● Aggresjon: En følelse av fiendtlighet og et ønske om å skade eller kontrollere andre ● Raseri: En intens og ukontrollert følelse av sinne ● Bitterhet: En langvarig følelse av sinne og harme over en opplevd urettferdighet
Hvilken funksjon har følelsen sinne, og hvilke behov peker den mot? Sinne har flere viktige funksjoner: ● Beskyttelse: Signaliserer at vi er truet eller at våre grenser er blitt overtrådt ● Motivasjon: Motiverer oss til å handle og forsvare oss selv eller andre ● Kommunikasjon: Kommuniserer til andre at vi er misfornøyde og at noe må endres Sinne peker ofte mot underliggende behov som: ● Respekt: Behovet for å bli behandlet med verdighet og anerkjennelse ● Rettferdighet: Behovet for at ting skal være rettferdige og like for alle ● Autonomi: Behovet for å ha kontroll over våre egne liv og valg ● Sikkerhet: Behovet for å føle oss trygge og beskyttet ● Tilhørighet: Behovet for å føle oss akseptert og inkludert
Hva skjer når følelsen sinne trigges? Når vi opplever sinne, aktiveres en rekke responser på ulike nivåer: ● Mentalt: Vi kan oppleve raske tanker, negative vurderinger og en tendens til å fokusere på det som er galt ● Emosjonelt: Vi føler irritasjon, frustrasjon, aggresjon og eventuelt raseri ● Fysisk: Vi kan oppleve økt hjertefrekvens, raskere pust, muskelspenninger og rødme i ansiktet ● Relasjonelt: Vi kan bli defensive, kranglete, unnvikende eller aggressive i våre interaksjoner med andre
Hvordan er det vanlig at følelsen sinne håndteres? Folk håndterer sinne på mange forskjellige måter, noen mer konstruktive enn andre: ● Undertrykkelse: Ignorere eller undertrykke følelsen av sinne ● Uttrykkelse: Åpent uttrykke sinne gjennom verbale eller fysiske utbrudd ● Unnvikelse: Unngå situasjoner eller personer som utløser sinne ● Selvskading: Bruke sinne rettet mot seg selv, som kan manifestere seg i selvskading eller selvbebreidelse ● Konstruktivt uttrykk: Uttrykke sinne på en rolig og respektfull måte med fokus på å løse problemet.
Skam
Skam er en kompleks og smertefull følelse som oppstår når vi tror vi har gjort noe galt eller at vi er iboende mangelfulle. Det signaliserer ofte en frykt for sosial frakobling og en følelse av å være uverdig kjærlighet og tilhørighet.
Hva omfatter følelsen skam? Skam inkluderer et spekter av følelser og reaksjoner: ●Flauhet: En følelse av selvbevissthet, skam eller klossethet. ●Ydmykelse: En følelse av å bli offentlig vanæret eller latterliggjort. ●Skyld: En følelse av anger eller beklagelse for å ha gjort noe galt. ●Selvforakt: En følelse av intens aversjon eller avsky for seg selv. ●Verdiløshet: En følelse av å være utilstrekkelig, ubrukelig eller uviktig.
Hvilken funksjon har skam, og hvilke behov peker den mot? Skam tjener flere viktige funksjoner: ●Sosial regulering: Hjelper oss med å regulere vår atferd for å opprettholde sosiale bånd. ●Moralsk kompass: Veileder oss til å handle i samsvar med våre verdier og tro. ●Selvrefleksjon: Fremmer selvrefleksjon og hjelper oss å lære av våre feil. Skam peker ofte mot underliggende behov som: ●Aksept: Behovet for å bli akseptert for den vi er, med feil og mangler. ●Tilhørighet: Behovet for å føle seg knyttet til andre og å tilhøre en gruppe. ●Verdighet: Behovet for å føle seg verdsatt og verdig kjærlighet og respekt. ●Autensitet: Behovet for å være ekte og tro mot seg selv.
Hva skjer når følelsen skam utløses? Når vi opplever skam, aktiveres en rekke responser: ●Mentalt: Vi kan oppleve selvkritiske tanker, negative selvevalueringer og en følelse av verdiløshet. ●Emosjonelt: Vi føler oss skamfulle, flaue, ydmyket og muligens avsky for oss selv. ●Fysisk: Vi kan oppleve rødming, svetting, skjelving og et ønske om å gjemme seg eller forsvinne. ●Relasjonelt: Vi kan trekke oss tilbake fra andre, bli defensive eller prøve å skjule våre opplevde feil.
Hvordan håndteres skam vanligvis? Folk håndterer skam på mange forskjellige måter, noen mer konstruktive enn andre: ●Skjuling: Prøver å skjule eller skjule kilden til skam. ●Klandring: Klandre andre for situasjonen som utløste skam. ●Perfeksjonisme: Strebe etter perfeksjon for å unngå å føle skam. ●Kritisering: Kritisere andre for å avlede oppmerksomheten fra seg selv. ●Selvmedfølelse: Behandle seg selv med vennlighet og forståelse.
Forakt
Forakt er en kraftfull og giftig følelse som innebærer en følelse av overlegenhet og forakt mot en annen person eller gruppe. Det signaliserer ofte mangel på respekt og en følelse av avsky.
Hva omfatter følelsen forakt? Forakt inkluderer et spekter av følelser og reaksjoner: ●Mishag: En følelse av forakt eller forakt for noen eller noe som anses som uverdig. ●Hån: Uttrykke forakt eller latterliggjøring. ●Spott: Gjøre narr av noen eller noe på en grusom eller uvennlig måte. ●Hånlig latter: Foraktfull latterliggjøring eller spott. ●Forakt: Følelsen eller troen på at noen eller noe er verdiløst eller foraktelig; forakt.
Hvilken funksjon har forakt, og hvilke behov peker den mot? Forakt tjener flere funksjoner, men ofte på en destruktiv måte: ●Etablere hierarki: Kan brukes til å etablere eller opprettholde sosiale hierarkier. ●Sosial ekskludering: Kan brukes til å ekskludere eller isolere andre. ●Selvtillitsboost: Kan brukes til å øke ens egen selvtillit ved å trykke andre ned. Forakt peker ofte mot underliggende behov som: ●Overlegenhet: Behovet for å føle seg overlegen andre. ●Kontroll: Behovet for å føle kontroll over situasjoner og mennesker. ●Makt: Behovet for å føle seg mektig og innflytelsesrik. ●Validering: Behovet for å føle seg validert og viktig.
Hva skjer når følelsen forakt utløses? Når vi opplever forakt, aktiveres en rekke responser: ●Mentalt: Vi kan oppleve dømmende tanker, negative evalueringer og en følelse av overlegenhet. ●Emosjonelt: Vi føler oss hånende og avskyelige. ●Fysisk: Vi kan oppleve en stramming i ansiktsmusklene, spesielt rundt munnen, og en tendens til å rynke på nesen. ●Relasjonelt: Vi kan bli nedlatende, avvisende og fiendtlige i våre interaksjoner med andre.
Hvordan er det vanlig at følelsen forakt håndteres? Folk håndterer forakt på mange forskjellige måter, noen mer destruktive enn andre: ●Utrykk: Åpent uttrykke forakt gjennom verbale eller nonverbale signaler. ●Undertrykkelse: Ignorere eller undertrykke følelsen av forakt. ●Unnvikelse: Unngå kontakt med de man føler forakt for. ●Aggresjon: Bruke forakt som en begrunnelse for aggresjon og vold.
Sjalusi
Sjalusi er en kompleks følelse som oppstår når vi oppfatter en trussel mot et verdsatt forhold. Den involverer ofte følelser av usikkerhet, frykt og sinne.
Hva omfatter følelsen sjalusi? Sjalusi inkluderer et spekter av følelser og reaksjoner: ●Usikkerhet: En følelse av usikkerhet eller angst om seg selv eller sine forhold. ●Mistanke: En følelse av tvil eller mistillit. ●Misunnelse: En følelse av misfornøyd lengsel vekket av andres eiendeler, kvaliteter eller lykke. ●Besittelsestrang: Ønsket om å eie eller kontrollere noen eller noe. ●Rivalisering: Konkurranse om det samme målet eller for overlegenhet i samme felt.
Hvilken funksjon har sjalusi, og hvilke behov peker den mot? Sjalusi tjener flere viktige funksjoner: ●Beskytte forhold: Motiverer oss til å beskytte våre verdsatte forhold. ●Opprettholde grenser: Hjelper oss å opprettholde grenser og hevde våre behov. ●Selvrefleksjon: Kan fremme selvrefleksjon og hjelpe oss å identifisere områder for forbedring. Sjalusi peker ofte mot underliggende behov som: ●Trygghet: Behovet for å føle seg trygg i våre forhold. ●Kjærlighet: Behovet for å føle seg elsket og verdsatt. ●Oppmerksomhet: Behovet for å føle seg sett og hørt. ●Tillit: Behovet for å stole på vår partner og vårt forhold.
Hva skjer når følelsen sjalusi utløses? Når vi opplever sjalusi, aktiveres en rekke responser: ●Mentalt: Vi kan oppleve påtrengende tanker, negative selvevalueringer og en økt følelse av trussel. ●Emosjonelt: Vi føler oss usikre, engstelige, sinte og muligens bitre. ●Fysisk: Vi kan oppleve økt hjertefrekvens, rask pust, muskelspenninger og en følelse av ubehag. ●Relasjonelt: Vi kan bli klengete, kontrollerende eller mistenkelige i våre interaksjoner med vår partner.
Hvordan håndteres sjalusi vanligvis? Folk håndterer sjalusi på mange forskjellige måter, noen mer konstruktive enn andre: ●Undertrykkelse: Ignorere eller undertrykke følelsen av sjalusi. ●Unngåelse: Unngå situasjoner eller mennesker som utløser sjalusi. ●Kontrollerende atferd: Prøve å kontrollere partnerens atferd. ●Snoking: Sjekke partnerens telefon, e-post eller sosiale medier. ●Kommunikasjon: Åpent kommunisere følelser av sjalusi med partneren.
Stress
Stress er en naturlig fysiologisk og psykologisk respons på krav og press. Det kan være forårsaket av en rekke faktorer, inkludert arbeidsrelaterte problemer, forholdsproblemer, økonomiske vanskeligheter og livsendringer.
Hva omfatter følelsen stress? Stress inkluderer et spekter av følelser og reaksjoner: ●Bekymring: En følelse av angst eller uro over potensielle problemer. ●Irritabilitet: En følelse av å være lett irritert eller frustrert. ●Angst: En følelse av frykt, bekymring eller nervøsitet. ●Overveldethet: En følelse av å være ute av stand til å takle kravene som stilles. ●Utbrenthet: En tilstand av emosjonell, fysisk og mental utmattelse forårsaket av langvarig eller overdreven stress.
Hvilken funksjon har stress, og hvilke behov peker den mot? Stress tjener flere viktige funksjoner: ●Mobilisering av ressurser: Hjelper oss å mobilisere våre ressurser for å takle utfordringer. ●Økt årvåkenhet: Øker vår årvåkenhet og fokus. ●Motivasjon: Kan motivere oss til å handle og løse problemer. Stress peker ofte mot underliggende behov som: ●Kontroll: Behovet for å føle kontroll over våre liv og situasjoner. ●Kompetanse: Behovet for å føle oss kompetente og i stand til å takle utfordringer. ●Støtte: Behovet for å føle oss støttet og forstått av andre. ●Balans: Behovet for å ha en balanse mellom arbeid og fritid.
Hva skjer når følelsen stress utløses? Når vi opplever stress, aktiveres en rekke responser: ●Mentalt: Vi kan oppleve vanskeligheter med å konsentrere oss, hukommelsesproblemer og negative tanker. ●Emosjonelt: Vi føler oss engstelige, irritable, overveldet og muligens deprimerte. ●Fysisk: Vi kan oppleve hodepine, muskelspenninger, søvnforstyrrelser, fordøyelsesproblemer og økt hjertefrekvens. ●Relasjonelt: Vi kan bli tilbaketrukne, irritable eller kranglete i våre interaksjoner med andre.
Hvordan håndteres stress vanligvis? Folk håndterer stress på mange forskjellige måter, noen mer konstruktive enn andre: ●Unngåelse: Unngå situasjoner eller mennesker som utløser stress. ●Numming: Bruke stoffer eller aktiviteter for å numme smerten. ●Prokrastinering: Utsette oppgaver og ansvar. ●Perfeksjonisme: Strive etter perfeksjon for å unngå å føle stress. ●Stressmestringsteknikker: Bruke teknikker som dyp pust, meditasjon, trening og sosial støtte for å håndtere stress.
Glede
Glede er en grunnleggende menneskelig følelse som oppstår når vi opplever noe positivt eller tilfredsstillende. Det er en følelse av lykke, tilfredshet og velvære.
Hva omfatter følelsen glede? Glede inkluderer et spekter av følelser og reaksjoner: ●Lykke: En følelse av glede, tilfredshet eller velvære. ●Tilfredshet: En følelse av tilfredshet eller oppfyllelse. ●Entusiasme: En følelse av intens glede eller interesse. ●Oppstemthet: En følelse av stor lykke eller spenning. ●Fred: En følelse av ro og harmoni.
Hvilken funksjon har glede, og hvilke behov peker den mot? Glede tjener flere viktige funksjoner: ●Motivasjon: Motiverer oss til å søke positive opplevelser og forhold. ●Resiliens: Hjelper oss å bygge resiliens og takle stress. ●Sosial tilknytning: Styrker sosiale bånd og fremmer samarbeid. Glede peker ofte mot underliggende behov som: ●Tilfredsstillelse: Behovet for å føle seg tilfreds og oppfylt. ●Tilknytning: Behovet for å føle seg knyttet til andre og å høre til. ●Mestring: Behovet for å føle seg kompetent og i stand til å takle utfordringer. ●Autonomi: Behovet for å ha kontroll over våre egne liv og valg.
Hva skjer når følelsen glede utløses? Når vi opplever glede, aktiveres en rekke responser: ●Mentalt: Vi opplever positive tanker, økt kreativitet og en følelse av optimisme. ●Emosjonelt: Vi føler oss glade, tilfredse, entusiastiske og fredelige. ●Fysisk: Vi kan oppleve økt energi, et smil om munnen og en følelse av velvære. ●Relasjonelt: Vi er mer åpne, vennlige og samarbeidsvillige i våre interaksjoner med andre.
Hvordan håndteres glede vanligvis? Folk håndterer glede på mange forskjellige måter, de fleste konstruktive: ●Deling: Dele gleden med andre. ●Uttrykk: Uttrykke gleden gjennom smil, latter og andre positive uttrykk. ●Nytelse: Nyte øyeblikket og sette pris på de positive opplevelsene. ●Takknemlighet: Føle takknemlighet for de gode tingene i livet. ●Opprettholdelse: Prøve å opprettholde følelsen av glede ved å engasjere seg i aktiviteter som gir glede.
Kjærlighet
Kjærlighet er en dyp og kompleks følelse som involverer tilknytning, hengivenhet, omsorg og respekt for en annen person. Det er en av de mest grunnleggende og viktige menneskelige følelsene.
Hva omfatter følelsen kjærlighet? Kjærlighet inkluderer et spekter av følelser og reaksjoner: ●Tilknytning: En følelse av å være knyttet til og forbundet med en annen person. ●Hengivenhet: En følelse av ømhet og varme mot en annen person. ●Omsorg: En følelse av å ville ta vare på og beskytte en annen person. ●Respekt: En følelse av beundring og aktelse for en annen person. ●Intimitet: En følelse av nærhet og fortrolighet med en annen person.
Hvilken funksjon har kjærlighet, og hvilke behov peker den mot? Kjærlighet tjener flere viktige funksjoner: ●Sosial tilknytning: Fremmer sosiale bånd og samarbeid. ●Reproduksjon: Sikrer overlevelse av arten. ●Psykisk velvære: Bidrar til psykisk velvære og lykke. Kjærlighet peker ofte mot underliggende behov som: ●Tilknytning: Behovet for å føle seg knyttet til andre og å høre til. ●Aksept: Behovet for å bli akseptert for den man er. ●Verdighet: Behovet for å føle seg verdsatt og elsket. ●Trygghet: Behovet for å føle seg trygg og beskyttet.
Hva skjer når følelsen kjærlighet utløses? Når vi opplever kjærlighet, aktiveres en rekke responser: ●Mentalt: Vi opplever positive tanker om den andre personen, økt empati og en følelse av tilhørighet. ●Emosjonelt: Vi føler oss glade, tilfredse, trygge og elsket. ●Fysisk: Vi kan oppleve økt hjertefrekvens, et smil om munnen og en følelse av velvære. ●Relasjonelt: Vi er mer åpne, vennlige og omsorgsfulle i våre interaksjoner med den andre personen.
Hvordan håndteres kjærlighet vanligvis? Folk håndterer kjærlighet på mange forskjellige måter, de fleste konstruktive: ●Uttrykk: Uttrykke kjærligheten gjennom ord og handling. ●Omsorg: Vise kjærlighet gjennom omsorg og støtte. ●Tid: Tilbringe tid sammen og skape felles opplevelser. ●Gaver: Gi gaver som symboliserer kjærlighet og omtanke. ●Fysisk kontakt: Vise kjærlighet gjennom fysisk kontakt som klemmer, kyss og berøring.
Håp
Håp er en følelse av forventning og tro på at ting vil ordne seg til det beste, selv i vanskelige situasjoner. Det er en viktig ressurs som kan hjelpe oss å takle utfordringer og opprettholde motivasjonen.
Hva omfatter følelsen håp? Håp inkluderer et spekter av følelser og tanker: ●Optimisme: En generell forventning om at gode ting vil skje. ●Tro: En overbevisning om at det er mulig å oppnå et ønsket resultat. ●Motivasjon: En drivkraft til å handle og jobbe mot et mål. ●Resiliens: Evnen til å komme seg etter vanskeligheter og motgang. ●Fortrøstning: En følelse av tillit til at ting vil ordne seg.
Hvilken funksjon har håp, og hvilke behov peker den mot? Håp tjener flere viktige funksjoner: ●Mestring: Hjelper oss å takle stress og vanskelige situasjoner. ●Motivasjon: Gir oss energi og motivasjon til å jobbe mot våre mål. ●Psykisk velvære: Bidrar til psykisk velvære og en følelse av mening. Håp peker ofte mot underliggende behov som: ●Trygghet: Behovet for å føle seg trygg og beskyttet i fremtiden. ●Kompetanse: Behovet for å føle at vi har evnen til å påvirke våre egne liv. ●Mening: Behovet for å føle at livet har en mening og et formål. ●Forbindelse: Behovet for å føle oss forbundet med noe større enn oss selv.
Hva skjer når følelsen håp trigges? Når vi opplever håp, aktiveres en rekke responser: ●Mentalt: Vi opplever positive tanker om fremtiden, økt kreativitet og en følelse av muligheter. ●Emosjonelt: Vi føler oss glade, optimistiske, motiverte og inspirerte. ●Fysisk: Vi kan oppleve økt energi, en følelse av letthet og en tendens til å smile. ●Relasjonelt: Vi er mer åpne, samarbeidsvillige og støttende i våre interaksjoner med andre.
Hvordan er det vanlig at følelsen håp håndteres? Folk håndterer håp på mange forskjellige måter, de fleste konstruktive: ●Visualisering: Se for seg en positiv fremtid og forestille seg at man oppnår sine mål. ●Målsetting: Sette seg realistiske mål og jobbe aktivt mot dem. ●Positiv tenkning: Fokusere på det positive og unngå negative tanker. ●Søke støtte: Snakke med venner, familie eller en terapeut om sine håp og drømmer. ●Engasjement: Engasjere seg i aktiviteter som gir mening og glede.
Ensomhet
Ensomhet er ikke det samme som å være alene – det handler om en subjektiv følelse av å være isolert, misforstått eller frakoblet fra andre. Ensomhet kan oppstå selv når vi er omgitt av mennesker, hvis vi ikke opplever en følelse av ekte tilknytning.
Hva omfavner følelsen av ensomhet? Ensomhet omfatter et spekter av følelser og opplevelser, inkludert: ●Isolasjon: Følelsen av å være avskåret fra andre. ●Frakobling: Følelsen av å ikke ha noe til felles med andre. ●Tomhet: Følelsen av å mangle mening eller hensikt. ●Utenforskap: Følelsen av å ikke høre til eller være inkludert. ●Misforståelse: Følelsen av å ikke bli forstått eller akseptert av andre.
Hvilken funksjon har følelsen av ensomhet, og hvilke behov peker den mot? Ensomhet fungerer som et signal om at våre behov for tilknytning og sosial kontakt ikke blir møtt. Den peker mot underliggende behov som: ●Tilknytning: Behovet for å føle seg elsket, akseptert og inkludert. ●Bekreftelse: Behovet for å bli sett, hørt og forstått av andre. ●Fellesskap: Behovet for å føle seg som en del av noe større enn seg selv. ●Intimitet: Behovet for å dele tanker og følelser med noen man stoler på. ●Støtte: Behovet for å ha noen å lene seg på i vanskelige tider.
Hva skjer når følelsen av ensomhet trigges? Når vi opplever ensomhet, aktiveres en rekke responser: ●Mentalt: Negative tanker om seg selv og andre, følelse av håpløshet, vanskeligheter med å konsentrere seg. ●Emosjonelt: Tristhet, angst, irritabilitet, sinne, skam. ●Fysisk: Utmattelse, søvnproblemer, hodepine, mageproblemer. ●Relasjonelt: Trekker seg tilbake fra sosiale aktiviteter, unngår kontakt med andre, vanskeligheter med å etablere og opprettholde relasjoner.
Hvordan er det vanlig at følelsen av ensomhet håndteres? Folk håndterer ensomhet på mange måter, noen mer hensiktsmessige enn andre: ●Isolering: Trekker seg enda mer tilbake fra sosiale aktiviteter og relasjoner. ●Overspising: Bruker mat for å trøste seg selv. ●Skjermtid: Bruker tid på sosiale medier eller TV for å unngå følelsen av ensomhet (paradoksalt nok kan dette forverre følelsen). ●Selvkritikk: Klandrer seg selv for å være ensom. ●Unngåelse: Unngår situasjoner som minner dem om deres ensomhet.
Interesse
Interesse er mer enn bare en flyktig følelse – det er en kraft som motiverer oss, driver oss fremover og beriker livene våre. Interesse er en verdifull ressurs som kan hjelpe oss med å gjenoppdage lidenskapen og meningen i tilværelsen.
Hva omfavner følelsen interesse? Interesse er et sammensatt spekter av følelser og kognitive tilstander. Den inkluderer: ●Nysgjerrighet: Et ønske om å vite mer, å utforske det ukjente og stille spørsmål. ●Fascinasjon: En følelse av å være dypt oppslukt og engasjert i noe. ●Engasjement: En aktiv deltakelse og involvering i en aktivitet eller et emne. ●Spenning: En forventningsfull og opphøyet følelse knyttet til noe nytt eller utfordrende.
Hvilken funksjon har følelsen interesse, og hvilke behov peker den mot? Interesse er en fundamental drivkraft for læring, vekst og utvikling. Den motiverer oss til å: ●Utforske: Oppsøke nye opplevelser, miljøer og ideer. ●Lære: Tilegne oss ny kunnskap og ferdigheter. ●Vokse: Utvide våre horisonter og realisere vårt potensial. Interesse peker mot behov som: ●Kompetanse: Behovet for å føle oss dyktige og mestre nye ferdigheter. ●Autonomi: Behovet for å ha kontroll over våre egne valg og handlinger. ●Tilhørighet: Behovet for å føle oss knyttet til andre som deler våre interesser. ●Mening: Behovet for å finne en følelse av hensikt og betydning i livet.
Hva skjer når følelsen interesse trigges? Når vi opplever interesse, aktiveres en rekke responser på ulike nivåer: ●Mentalt: Vi opplever fokusert oppmerksomhet, en sterk nysgjerrighet, et ønske om å lære mer og en åpenhet for nye ideer. ●Emosjonelt: Vi føler spenning, entusiasme og glede. ●Fysisk: Vi kan oppleve økt energi, årvåkenhet og en følelse av engasjement. ●Relasjonelt: Vi ønsker å engasjere oss med andre, dele ideer og samarbeide om felles interesser.
Hvordan er det vanlig at følelsen interesse håndteres? Folk håndterer interesse på mange forskjellige måter, ofte gjennom: ●Forfølge hobbyer: Dedikere tid til aktiviteter som gir glede og engasjement. ●Engasjere seg i læringsaktiviteter: Lese bøker, ta kurs, se dokumentarer. ●Oppsøke nye opplevelser: Reise, prøve nye matretter, delta på kulturelle arrangementer. ●Ta kontakt med andre som deler lignende interesser: Bli med i klubber, delta på arrangementer, engasjere seg i online fellesskap.